E-flite Tensor 4D omtale.
Av: Lars Henrik Kjølberg

Innledning
Jeg var innom Small Size på Lilletorget her om dagen. Skulle egentlig bare ha noen småting, men som så ofte skjer kom jeg ut med mer enn planlagt.
Denne gangen var det en E-flite Tensor 4D jeg endte opp med.
Dette er en liten skummodell beregnet på en 370 bårsteløs outrunner. Jeg har nettopp vraket en Ikarus Extrema, og har motor og servoer liggende. Motoren jeg skal bruke er en AXI 2208/34 med 10x4,7 APC propell og en TMM 0810-3 regulator. Planen er å bruke 2 cellers 700 LiPo batteri. Jeg er litt usikker på om det vil holde, men har lest om flere som flyr med nettopp denne konfigurasjonen. Det er dette jeg har liggende, så for å holde kostnadene nede vil jeg prøve. Skal jeg opp på 3 celler, må jeg nok skifte regulator også.

Nødvendig utstyr:
Motor: AXI 2208/34 eller lignende
Regulator: 10A
Propell: 10x4,7
Batteri: 2-3 cell LiPo, ca 800mah
Servoer: Sub-micro, 3 stk
Lim: Foamproof CA, tynn CA og evt akselerator.

Bygging:

Kroppen:
Byggingen starter med å lime på en avstiver på høyderoret, og deretter lime sammen den vertikale og horisontale delen av kroppen, samt stabilisatoren.
Deretter setter man inn servoene til sideror og høyderor. Og linkene til disse.
Siden alle ror er ferdig montert med hengsle-tape, er alt dette gjort på meget kort tid.

Vingene:
Den nederste vingen limes på kroppen. Det er tydelige spor hvor denne skal sitte, så her kan du nesten ikke gjøre feil. Dette er i sterk kontrast til Ikarus sine Shockflyers hvor man måtte tegne opp på egenhånd, og hvor feilmarginen er mye større.
De SFGene (Side Force Generators)  er neste på lista. De limes inn med litt foamproof CA lim, og holdes rett med et vinkeljern eller lignende. Etter dette er det klart for den øverste vingen og alle avstiverne. Avstiverne gjør at vingekonstruksjonen er meget rigid.
Hittil har konstruksjonen vært veldig enkel, og jeg brukt ca 1,5 timer. I forhold til første gang jeg satte sammen en Shockflyer, er dette veldig lett med lite gjetting.
Vingene stives opp med tynne carbonstenger (det samme gjøres med stabilisatoren), og den ferdige konstruksjonen blir meget rigid.
Balanserorservoen sitter på undersiden av vingen, og dette gjør at man må montere understellet. Noe jeg ikke gjorde på Ikarus modellene. Understellet er til gjengjeld mye stivere og mer solid enn på Shockflyerne.

Motor:
Motoren monteres på den medfølgende firewall’en (firewall til børsteløs motor fulgte ikke med Shockflyerne), og så justerer man balansepunktet ved hjelp av regulator, mottager og batteripakke.
Jeg brukte selvklebende borrelås for å feste dette.

Flyegenskaper:
Jeg testet Tensoren for første gang på Voldsløkka ved Tåsen. Det var nesten helt vindstille. Jeg holdt flyet i hånda med nesa rett opp, ga gass og det steg forsiktig ut av hånda. Med 2 cellers Kokam pakke på 700 mah var det ikke akkurat noen rakett. Jeg har tydeligvis vært heldig med byggingen, for jeg trengte faktisk ingen trim noen veier.
Å fly Tensoren er en litt merkelig opplevelse. Det flyr ikke som noe annet jeg har fløyet. Det flyr uten dykkror på rygg, nesten uten sideror i knife-edge (på grunn av Side Force Generators), og du må bruke mye sideror for å fly pene svinger. Uten sideror flyr det nesten som et helikopter ville gjort, med halen hengende etter.
Det hovrer meget bra. Rorene har mye autoritet, og man kommer seg lett ut av kinkige situasjoner. Jeg har ingen problemer med å torque-rolle denne lille flymaskinen 1 meter over bakken. Det er noe jeg ikke gjør med min WildHare Extra for å si det sånn.
Som sagt er 2 cellers 700mah batteripakke i minste laget. ¾ gass er nødvendig for å hovre, og pakken mister raskt den ekstra lille punchen som er nødvendig for å fly ut av hover. Med en billig 2 cellers 1200mah pakke fra Apache fikk jeg faktisk mye bedre kraft. Den ekstra vekten fra denne pakken var ikke merkbar.
Tensor 4D oppfører seg ikke så bra i vind. Her er Ikarus Shockflyer bedre etter min mening.

Konklusjon:
Til prisen mener jeg den er en godt kjøp, og den er meget lett å bygge. Jeg brukte omtrent like lang tid på å bygge denne som jeg gjorde med Extremaen fra Ikarus. Det var raskere enn ventet.
Når modellen er ferdig, får man inntrykk av at dette er en veldig solid konstruksjon. Spesielt gjelder dette for vingekonstruksjonen. Kroppen bak vingen er derimot ganske bevegelig, og her er det etter mitt syn rom for forbedringer.
Alt i alt liker jeg denne lille tassen fra E-flite. Flyegenskapene er meget bra, men man får seg noen overraskelser her og der pga den litt merkelige karakteristikken.
Alle som har prøvd min modell, synes den er morsom å fly. Det at den er så enkel å hovre, gjør den til en fin treningsmodell.

Sjekk også omtalen til Odd Sundet her

Link til produsent